Byggemåter

Vi velger lokale entreprenørselskaper som partnere i land vi opptrer. De må være i stand til å bygge Z500 hus for våre kunder. Valg av entreprenørselskaper partnere er svært krevende og selskapet som vil få Z500 autorisasjon garanterer at boligene skal bygges og tilpasses Norske forskrifter. De vanligste konstruksjonene i Norge er tre og mur, men i de senere årene har det kommet en rekke nye og annerledes konstruksjoner, for eksempel stål og metall, glass, jordstampe og duk konstruksjoner. Innen Z500 nettverk ønsker vi at våre kunder skal kunne bygge hus i fire ulike byggemåter og alle tilpasses til norske forhold. Z500 autorisert entreprenørselskaper signerer avtalen og gir en garanti på utførte tjenester.

Tradisjonelle konstruksjoner

Det er lange tradisjoner for å bygge trehus i Norge, men det fins alternativer som påstås å være vel så gode. Satser man på murhus, skal dette gi fordeler som uten tvil kan bety mye for en huseier. Generelt er det veldig mye å velge mellom i tre. Det er flere som leverer trehus, og det er en forholdsvis billig og effektiv måte å bygge på. I tillegg er det en veldig etablert og innarbeidet byggeskikk i tre her i Norge. Tre er veldig fleksibelt, det er for eksempel enkelt å endre planløsning ved å fjerne en vegg, eller bytte overflaten. Tre gir også et godt inneklima, og har god akustikk. For tre er et naturmateriale det er enkelt å “kommunisere” med. Faktisk har det vært laget undersøkelser som viser at tunge psykiske klienter får det psykisk bedre når de omgir seg med trematerialer. Det finnes også mange andre tresorter enn de helt vanlige som er furu og gran. For eksempel kan man både utvendig og innvendig bruke både bjørk, eik, ask og or. Det skulle gjerne ha vært bedre at slike tresorter ble brukt mer, og også gjerne at man kombinerte materialene mer, for eksempel tre og mur og tre og sten osv. Trekonstruksjoner er lettere, og de er enklere å frakte

Mur- eller betongkonstruksjoner er nesten fri for vedlikehold, de er bedre lydisolering, varmeisolering, brann og fuktproblemer. Det råtner eller ruster ikke. En fasade på et murhus kan holde i 25-30 år og de er også mer energivennlige. Et betong- eller murhus holder seg kaldt om sommeren, og varmt om vinteren, og er derfor mer miljøvennlige fordi det bruker mindre energi. Formen på betong- eller murhus kan være akkurat slik du ønsker. For man kan mure det opp akkurat  slik det er tegnet. Murhus har også sterke konstruksjoner, og det er ikke noe problem senere å endre på plantegningen inne i huset. I tillegg er murhus mindre utsatt for fuktskader, for eksempel i våtrom. Byggeprosessen i betong er ofte litt dyrere men likevel er det feil å bare ha fokus på selve byggeprosessen. For regner du ut kostnadene over hele husets levetid, vil det på sikt bli billigere med hus i mur og betong. Bygger man hus i leca eller tegl, har man store muligheter for utforming av huset. Men vel så viktig er det at hus i disse byggematerialene trenger minimalt utvendig vedlikehold. Årsaken er at disse materialene påvirkes minimalt av vær og vind, og dessuten trives best
uten overflatebehandling. Andre fordeler ved murhus, er at de skal være bedre rustet mot brann- og vannskader.

Prefabrikkerte trekonstruksjoner eller ferdighus

Når du har valgt et av våre prosjekter – huset etter å ha tatt hensyn til eventuelle endringer og preferanse for kunden er å være forberedt på en av fabrikkene som samarbeider med oss. Vegger er underlagt en prefabrikasjon og er forberedt fra best mulige sertifiserte materialer (KVH, BSH, STEICO, Rockwool etc.) på svenske Randek maskiner. På denne måten fremstilles vegg er kjennetegnet ved den beste kvalitet og termisk motstand. Hensiktsmessig klargjort vegg oppfyller alle europeiske parametere av energieffektivitet og strukturell integritet. Oftest garanterer entreprenør 30 års garanti på vegger laget av seg selv. Monteringen av huset er relativt kort, og hvis det ikke er andre hindringer – kunden kan bebo Z500 huset i bare 3 måneder.

Passivhus

Passivhus (tysk: Passivhaus): er hus med en spesiell konstruksjon som gir et vesentlig lavere energibehov enn dagens standard. Konseptet er utviklet i Tyskland, der det også er utarbeidet kriterier for sertifisering av passivhus og passivhusutbyggere. Passivhus har et energibehov som er ca. 25% av normen for tradisjonelle boliger. Energibehovet reduseres gjennom passive tiltak som ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet, gode vinduer, utnytting av solenergi og varmegjenvinning.

Innføring av krav vedrørende passivhus i Norge diskuteres både politisk og i byggenæringen. Det er uenighet om hvorvidt passivhusmodellen er en god måte å redusere energibruk i bygninger på. Tilhengere av passivhus ønsker å gjøre dette konseptet til lovpålagt standard. Under en konferanse i Oslo i juni 2011 ble ulike synspunkter og erfaringer presentert.

Det er ikke innført en egen sertifiseringsordning for passivhus i Norge, men i 2011 kom en norsk standard for passivhus boliger; NS 3700 – kriterier for passivhus og lavenergihus – boligbygninger.

NS 3700 inneholder kriterier for passivhus og lavenergihus. Standarder er til praktisk nytte ved planlegging, bygging og evaluering av boliger med lavt energibehov og bruk av fornybare energikilder.

Standarden omfatter definisjoner, krav til varmetap, oppvarmingsbehov og energiforsyning samt minstekrav til bygningskomponenter og lekkasjetall og videre krav til prøvingsprosedyrer, målemetoder og rapportering av energiytelsen ved ferdigstillelse for boligbygninger som kan defineres som passivhus og lavenergihus i norsk klima. Standarden angir tre nivåer av energieffektive boligbygninger: – passivhus; – lavenergihus klasse 1; – lavenergihus klasse 2. Standarden dekker bygninger for boligformål slik som eneboliger, to- til firemannsboliger, rekkehus og boligblokker

- De overordnete prinsippene for et passivhus – Yttervegger – Tak – Innsetting av vinduer – Tetthet – Utvidelse av kuldebroatlaset – Behovsstyrt ventilasjon – Forenklet vannbåren varme

Det tyske passivhaus-instituttet: Passivhaus-instituttet i Darmstadt i Tyskland har følgende kriterier for passivhus:

  • Årlig oppvarmingsbehov skal      ikke overstige 15 kWh/m²år. I en norsk standard vil kravet måtte heves      jmfr passivhusstandarden over
  • Passiv utnyttelse av sol.      Dette oppnås med at mye av vindusarealet vender mot sør (+/- 30°).
  • Kompakt bygningskropp som gir      en lav utvendig vegg- og takflate i forhold til bygningens gulvareal.
  • Superisolert bygningskropp,      med U-verdier under 0,15 W/m²K i vegg, tak      og gulv.
  • Yttervegger uten kuldebruer. Lekkasjetall et skal ikke      overstige 0,6 luftvekslinger pr time (ca. 7 ganger bedre enn dagens norske      forskriftskrav), hvilket betyr at mindre enn 5 % av innelufta skiftes      ut i løpet av en time som følge av utettheter i bygningskroppen.
  • Superisolerte vinduer, med      total U-verdi for vinduskonstruksjon lik eller under 0,80 W/m²K.
  • Balansert ventilasjon med      høyeffektiv varmegjenvinning, med virkningsgrad på minst 80 %. Vifteeffekten      må også være lav (SFP < 1,5 kW/m³/s)
  • Energieffektive hvitevarer og      belysning (A-merkede produkter)

En betydelig andel av varmebehovet til tappevann og romoppvarming dekkes ofte av varmepumper som tar varme fra avtrekkslufta, og/eller termiske solfangere. Det lave, resterende energibehovet (elektrisitet og termisk behov) kan dekkes av lokalt generert fornybar energi (solceller på taket, vindmøller, biobrenselkjel eller lignende).

Fordeler ved passivhus er redusert energibruk som følge av mer energieffektive bygg er det viktigste enkelttiltaket for å redusere det norske energiforbruket.

Et passivhus har noe høyere byggekostnader enn et vanlig hus, men disse kostnadene vil man som regel tjene inn igjen gjennom bruk. Ekstra investeringskostnader for et passivhus er i størrelsesorden 400-1 100 kroner/m². Enova støtter passivhus-prosjekter med 450 NOK/m² for ny bolig og 700 NOK/m² for rehabilitering.Med dagens energipriser vil den ekstra kostnaden være innspart etter 4-11 år.

I passivhus-konseptet legges det vekt på at løsningene skal gi god termisk komfort og god luftkvalitet, og at alle installasjoner og bygningstekniske løsninger skal være robuste og brukervennlige. Erfaringer fra andre land viser at beboerne er meget fornøyde med kvaliteten på inneklimaet og komfort.

LECA - Light Expanded Clay Aggregate

Leca er et byggemateriale laget av leire. Ordet er et registrert varemerke, et akronym hentet fra det engelske Light Expanded Clay Aggregate. Leca er lett og har god isolasjonsevne.

Leca blir laget av granulert leire, som blir bakt i roterende ovner ved om lag 1200°C. Produktet er formet som små porøse kuler med hard overflate.

Leca-blokker er slike kuler, støpt inn i sement, i firkanta blokker. De blir brukt som bygningsmateriale i grunnmurer, piper og andre bygningselementer. Det finnes også blokker som er inndelt som en sandwich, et isolasjonslag i midten og leirkulelag på hver side, såkalt isoblokk. Leca markedsføres i form av blokker, piper, byggeplank (etasjeskillere) og løs Leca (kuler).

Løse kuler blir nyttet som utfylling der en trenger lav vekt og/eller isolasjon.